Jose sin "baby" vokser. Overachievers Oslo og besøk av mentaltrener Tommy Fjeldheim

Det var med stor entusiasme jeg møtte opp til meetup nummer to i gruppen Oslo Overachievers på Mesh i Oslo den 25. november.

Denne gangen var det tidligere elitesoldat og nå mentaltrener Tommy Fjeldheim som skulle holde en inspirerende tale. Han er i høst aktuell med boka Tenk som en kriger. Dette er temaer jeg liker å få påfyll av. Og i min coachingvirksomhet er det alltid nyttige tips og råd å få med seg.

 Men først var det Jose sin tur til å ønske velkommen. Han fortalte om sin lidenskap for personlig vekst, suksess og personlig utvikling. Han forteller videre at det faktisk var på grunn av boka til Tommy Fjeldheim han ble inspirert til å starte denne meetup gruppen. Jeg har delt linken før, men det skader ikke å gjenta:
Oslo Overachievers
Bli medlem du også. Og få med deg de spennende foredragene utover vinteren.

Deretter gikk Tommy på den lille scenen. ¨

Han forteller mye om sin bakgrunn som elitesoldat. Hva han har opplevd og hvordan det har gjort ham til den han er i dag. Han forteller også om episoder fra sin barndom. Hvordan han overvant vannskrekken for å kunne bli elitesoldat. Hvor kraftige mentale sperrer han hadde bygget opp og hvordan han endret sine vaner. Han fortalte også om hvordan han bestemte seg for å leve ett liv med spenning og utvikling den dagen faren døde.

Andre temaer han var innom:

• Frykt. Det vi frykter mest er å ikke være elsket og ikke være bra nok. Dette gjelder for alle mennesker og det er viktig med forståelse for dette. 
• Opplevelse av stress. Ta et sted tilbake og vurder om du har noen alternativ til stressfølelsen.
• Hvordan du kan finne et symbol som setter deg i rett tilstand / modus. Tommy avslører at hans symbol er en snøtiger.
• Hvordan være til stede i nuet. En deilig kopp kaffe om morgenen smaker best når du virkelig er tilstede. Vær i det minste 100 % tilstede i noen få minutter hvis du har dårlig tid.
• Å være sjef over sine egne tanker. 
• Viktigheten av å oppsøke de rette menneskene for å bringe deg nærmere dine mål. 
• Du utvider ikke komfortsonen ved å pushe deg til å hoppe i strikk en gang, og så løpe hjem på sofaen.
• Om å skape nye vaner.

Det var godt oppmøte denne kvelden. Ca 30 personer hadde tatt turen.

Jeg har ikke lest boka ennå. Men det blir ikke lenge til.

Per Gunnar

Jeg hadde aldri trodd det, men nå skriver jeg også om vegetarkosthold

Jose tipset meg om dette vegetarkurset han hadde vært på. Så jeg tenkte det kunne være spennende å utvide mathorisonten en smule.

Den siste tiden har jeg hatt en økende interesse for kvaliteten på det jeg putter i munnen av føde. Og vegetarisk kosthold er noe jeg har lyst til å sette meg mer inn i. Ikke det at jeg skal bli vegetarianer, men målet er å spise mindre kjøtt. Og kanskje ha noen uker der jeg helt avstår fra ”mat med ansikt”. Og jeg ønsker å spise vegetarmat som faktisk smaker godt. 

Arrangøren er Oslo Meditasjonsskole. Det er faktisk et veldig kult sted som også arrangerer gratis meditasjon flere kvelder i uka og har yoga timer. Et par kvelder i måneden blir rommet der de har meditasjon og yoga forvandlet til kjøkken. De hyggelige folka som driver dette, helt uten å tjene penger, lager maten mens kursdeltagere sitter og ser på. Etterpå får alle spise av maten som er laget. Dette koster kun 300 kroner, og det tar ca 3 timer.

Denne kvelden var det indiske vegetarretter som sto på menyen.

Det var en liten innledning om hvordan vi mennesker egentlig er skapt til å spise plantekost. Vi har ikke tenner som er spesielt gode til å tygge kjøtt med. Tarmsystemet vårt er veldig langt. Noe som er viktig for å fordøye plantekost. Det ble også sagt noe om de miljømessige fordelene med vegetarkosthold.

Regner med vegetarianere er lei av å argumentere og debattere sin sak. Men kjør debatt dere som ønsker. Hva som er det sunneste for vårt legeme og hva som er et riktig og balansert kosthold er det mange meninger om. Når man samtidig skal diskutere dyrevelferd, globale miljøutfordringer, kreftforebygging, norske mattradisjoner, fedmeepidemi, høye matpriser, giftstoffer i mat, svenskehandel og kyniske matgrossister så blir det en heidundrende diskusjon der det er vanskelig å sette to streker under svaret.

Jeg kan ikke oppfordre til annet enn å teste ut hva som passer for deg.

Uansett hva som er riktig kosthold, så har de fleste mennesker en anelse om hva som er sunn og usunn mat, og hva de kan gjøre for å få litt bedre kvaliteten på det de putter i seg. Stadig flere mennesker jeg prater med angående kosthold forteller at de uttrykker et ønske om å spise mindre kjøtt.


Her følger en kort presentasjon av de rettene som ble laget denne kvelden.

1 Mango Lassi
En blanding av mango og yoghurt. Friskt og godt. En god start på et fantastisk måltid.

2 .Golden rice.
Ja, den ble akkurat like gul som på restaurant.

 

3. Samosa.
Fyll av blomkål, poteter og ca 100 forskjellige typer krydder. Deigen kjevles ut og det kalde fyllet legges oppi. Friteres i olje. Det ble brukt mye druekjerneolje.

4 Malai kofta.
Det lages boller av en spesiell ost (paneer) og poteter, sammen med ca 1000 typer krydder.
Bollene steikes i olje eller klarnet smør (ghee). Deretter legges de oppi en curry av grønnsaker og 100 typer krydder. På toppen litt fløte og revet ost (paneer).

5 Bengali Curry
Diverse grønsaker. Ja, det var jo tross alt vegetarmat som skulle lages. Poteter, gulrot, aubergine, tomater, gresskar, koriander og ca 10 000 forskjellige typer krydder.

6 Chickpea Salad.
Kveldens enkleste rett. Kikerter, løk, tomater, reddik, agurk, chili og noen få typer krydder sammen med litt saft av sitron.

7 Gulab Jamuna (dessert).
En deig som rulles til harde kuler. Disse steikes i olje i nesten en halvtime. Deretter skulle de trekke i en sukkerlake i mange timer slik at de este opp og ble på størrelse med en biljardkule. Det ble som å spise en søt, krydret, våt svamp av mel.

Regner med at oppskriftene finnes i diverse kokebøker og på internettet. Jeg har ikke tatt meg bryet å legge de ut her.

Etter alle disse rettene var vi så mette og fulle av grønnsaker og krydder at alle måtte meditere i fem minutter. Vi fikk et mantra som ble brukt til dette, for å tenne "ilden" i magen slik at fordøyelsen skulle bli effektiv.

Jose, Siv og meg sjanglet fornøyd ut i gaten etterpå og følte oss veldig fornøyd med kvelden. Virkelig et kulinarisk høydepunkt der våre smaksløker virkelig fikk kjørt seg til ytterpunktet. Det gav absolutt mersmak. Både indisk mat og vegetarmat generelt. Jeg savnet ikke kjøtt et øyeblikk.

Besøk gjerne nettsidene til Oslo Meditasjonsskole


Per Gunnar

Jose har fått en "baby"; Overachievers Oslo og besøk av Morten Hake

Sist jeg hadde en prat med Jose fortalte han om konseptet meetup. En nettside der hvem som helst kan lage grupper innenfor et interessefelt, og deretter arrangere treff hvor gruppens medlemmer møtes. Jose fortalte han savnet et sosialt møtepunkt i Oslo for mennesker som er interessert i personlig vekst og selvutvikling. Han ville ha noe mer enn grupper på facebook og e-postkorrespondanse. Dermed opprettet han Overachievers Oslo. På kort tid har gruppen fått nesten 100 medlemmer.

Besøk nettsiden her:

Overachievers Oslo

Her er hva Jose skriver om gruppen:
This is a group for anyone interested in leadership, inspiration, personal development and financial growth. Each month we will have a invited guest speaker that has excelled and succeed at something who will share and discuss his / hers experiences, knowledge, tools and lessons learned with us.

Forrige uke var det tid for første meetup. Jose hadde klart å få tak i Morten Hake. En ung og fremadstormende kar som har vært fremtredende i det norske coachingmiljøet i flere år. Morten er kjent som en uredd, positiv, reflektert og smilende person som alltid har noe verdifullt å dele med sine omgivelser. Jeg har fulgt hans blogg i mange år, deltatt på seminarer han har arrangert og latt meg inspirere av hans kunnskap og entusiasme.

Ca 20 personer hadde tatt turen til Mesh i Oslo sentrum denne kvelden for å høre Morten Hake prate om "Work flow and productivity".
Det var en meget glad og engasjert Jose som kunne ønske velkommen til første møte i Overachievers Oslo. Han presenterte seg selv og visjonen bak gruppen. Deretter måtte alle deltagerne også presentere seg selv. Det viste seg å være en meget sammensatt gjeng fra store deler av verden.

Jose ønsker velkommen

Deretter var det Morten sin tur til å gå på den lille scenen foran et spent og engasjert publikum.

Det er ikke lett å oppsummere det Morten snakket om med enkle ord. Jeg er fortsatt i en fase der jeg prøver å bearbeide det jeg lærte og som jeg i ettertid har lest og hørt mer om.  I hovedsak presenterer han et paradigmeskifte innen personlig vekst og psykologi. Han forteller om hvordan han fikk en aha opplevelse under et seminar med den amerikanske coachen og foredragsholder Jamie Smart.

Dette er noe av hovedinnholdet:

• Du har allerede svaret på dine problemer, det er bare hjernen din som gjør det komplisert.
• Det er ingenting å forstå.
• Vi lever konstant i våre tankeskapte følelser fra øyeblikk til øyeblikk.
• Alt vi gjør er å føle våre tanker.
• Når du griper inn i tankene dine skaper du bare flere tanker.
• Din bevissthet er et selvkorrigerende system som alltid vil føre deg tilbake til din medfødte glede.
• Å prøve, er å skape flere tanker.
• Tanker kommer og går akkurat som været. Har du prøve å stoppe været noen gang?
• Du bygger din egen virkelighet med dine egne tanker.
• Jo mindre du bryr det om noe - jo mer får du ut av det.
• Stopp å prøve og la hjerne fører deg tilbake til den medfødte, naturlige og glade tilstand.

Det var mange som virkelig fikk noe å tenke på etter Mortens innlegg. Det som ble sagt er stikk motsatt av slik vi ofte tror virkeligheten er. Jeg skal prøve å skrive et lengre blogginnlegg om Jamie Smart og "Clarity" senere en gang. Besøk gjerne bloggen til Morten, der vil du finne masse informasjon og spennende læring.

Mortens hjemmeside

25 november er det ny meetup. Da er det den norske mentaltreneren Tommy Fjeldheim som besøker Overachievers Oslo. Han er for tiden aktuell med boka "Tenk som en kriger". Anbefaler alle å komme dit for å la seg inspirere.

Vi sees

Per Gunnar

Hvordan sette seg gode mål.

Alle mennesker som kommer seg frem i livet, som lykkes og oppnår suksess i en eller annen form har et bevisst forhold til sine mål og hvordan de skal nå dem. Jeg har selv erfart hvor liten tid mange mennesker faktisk bruker på å strukturere sine mål og utforme dem riktig og lage en strategi for å nå dem. Gang på gang setter vi oss nye mål, og gang på gang går det i vasken. Du klarer ikke gå ned så mange kilo du hadde ønsket. Du oppnår ikke de gode karakterene du hadde sett for deg da du på nyttårsaften i boblende humør satte deg noen mål, eller nyttårsforsett som vi kaller det på det tidspunktet. Du klarer ikke å få den jobben du ønsker, eller du når ikke din målsetning om hvor fort du skal gå ”birken”:

Av og til kan vi bygge opp en redsel mot å sette oss mål. Du har kanskje opplevd at du står på stedet hvil i livet. At du står fast i gamle vaner, og det skjer ingen utvikling. Livet er blitt kjedelig. Du begynner å sette deg noen mål for å endre på denne følelsen, men opplever gang på gang at du mislykkes med å nå dem. Dette er en svært vond følelse som setter seg godt fast i kroppen, og det kan sette deg i en tilstand der du bare innser at sånn ble livet. Jeg får bare innfinne meg med situasjonen og ha det så bra jeg kan sånn som jeg har det. En form for resignasjon, men også en form for komfort. Det er så behagelig bare å fortsette med det du pleier å gjøre. Det du kan, det du vet om, og det som gir deg de følelsene du er vant med. Videre utvikling er at du står i fare for å utvikle bitterhet. En vond følelse som gjør at du mister gleden i livet. Du synes alle andre lykkes, du unner ikke andre å ha det bra. Og du går der som en sur grinebiter som håper at det snart skjer noe magisk som gjør at du blir i bedre humør. Håper jeg blir invitert på en fest snart. Bare jeg vinner i lotto så skal jeg bli glad. Det hadde vært hyggelig om jeg fikk en telefon fra en gammel venn snart. Og slik går tiden. Du er ikke lengre ”sjåføren” i ditt eget liv. Du kontrollerer ikke lengre dine egne mål og tilstander, men legger skylden på utenforstående forhold. Du synes kanskje jeg svartmaler veldig her. Det kan så være. Men hovedpoenget er å beskrive hvor viktig det er å ha noen drømmer i livet, og at drømmene er utgangspunktet for målsetninger. Og målene skal være riktige for deg. De skal ikke bryte med dine verdier. Og du skal kjenne glede, fryd og spenning på veien mot målet. Og når du har nådd målet skal du feire det.

Foto: Freedigitalphotos.net

Gjør følgende øvelse:

1. Sett opp en liste med fem mål du har satt deg som du har nådd.

2. Sett opp en liste med fem mål du har satt deg som du ikke har nådd.

Mål skal være SMARTE

S = Spesifikt

M = Målbart

A = Attraktivt

R = Realistisk

T = Tidsbestemt

(Ø = Økologisk)

(F = Formålstjenelig)

3. Se på hva som er typisk for de målene du nådde og de du ikke nådde. Sammenlign med punktene i smartmodellen.

Bare dette vil være bevisstgjørende med tanke på hva som skal til for å nå dine mål.

Visste du hva du ville?

Hvor klart var målet?

Kunne du kontrollere målet?

Hvor realistisk var målet?

Det er vanlig å legge til to andre punkter i smartmodellen. At målet skal være økologisk, betyr at målet skal være riktig for deg. Det skal være en bestemmelse du tar inni deg selv, ikke noe som er styrt av ytre faktorer, for eksempel at du vil gjøre noe bare for alle andre gjør det. Målet skal være i takt med dine verdier. Det er dine verdier som styrer deg og skaper motivasjon mot målet.

Det skal også være formålstjenlig. Still deg spørsmålet om det er verdt det. Går det på bekostning av
noe å nå målet som er viktigere.

Foto: freedigitalphotos.net

Dette er prosessen mot dine mål:

1. Hva vil du oppnå?

Dette er det viktigste spørsmålet du stiller deg. Og her er det lov å drømme. Her skal du virkelig tenke stort, ønske deg det beste og ikke la hindringer og begrensende tanker ødelegge. Tenk gjennom hva du har lyst til å se tilbake på i livet den dagen du står ved livets slutt. Skap deg noen visjoner. Sett opp en liste med hva du har lyst til å oppnå. Del opp i langsiktige og kortsiktige mål. Hva vil du ha som mål for neste uke og neste halvår. Hva vil du oppnå om fem år, ti år, 50 år osv. Det skal føles bra når du tenker på disse målene. Du skal kjenne en fryd i magen ved å ta fatt på veien mot målene.

I denne prosessen kan det vært lurt å tenke tilbake til hva du var fascinert av som barn og ungdom. Hva brukte du tiden din på og hva var du interessert i. Kanskje noe har forsvunnet på veien som det nå er på tide å ta tilbake. Hva er det virkelig som engasjerer deg i voksen alder? Hva er det som får deg til å se lange dokumentarer på tv og lese en bok om et spesielt tema. Hva er det som pirrer nysgjerrigheten din slik at du oppsøker informasjon på internett? Hva er det som gjør at du lener deg fremover og blir ekstra ivrig i en diskusjon?

2. Hvorfor vil du oppnå det?

Bruk tid på å tenke gjennom og skrive ned dette. Det er her du legger grunnlaget og skaper den nødvendige motivasjonen som skal gi deg drivkraft. Det er vanlig å slurve med dette punktet. De fleste går direkte til handling. Hovedgrunnen til at du kan mislykkes med å nå dine mål er at du ikke gjør en god nok jobb med å tenke gjennom hvorfor du vil oppnå det du er kommet frem til i punkt 1.

Det er her du finner ut om målet virkelig er deg!

3. Hvem kan hjelpe deg å oppnå målet?

Trenger du noen ressurser for å nå målet? Hvem er det som kan hjelpe deg? Undersøk om det finnes en ekspert som har kunnskap du har bruk for. Det er ikke nødvendig å finne opp hjulet på nytt. Kanskje du trenger å gå på et kurs. Kanskje du trenger å studere litteratur. Kanskje du trenger å oppsøke en gruppe med personer som har samme mål som deg. Det er så utrolig mye enklere og raskere å utvikle seg når man er i kontakt med mennesker som har samme interesser og mål som en selv.

4. Hva kan stoppe deg?

Det er lurt å definere på forhånd hva som kan stoppe deg i å nå målet. Her skal du kjenne på den realistiske siden i deg selv. Husk at det er følelser som styrer våre handlinger. Ta avgjørelser på forhånd før følelsene overtar og styrer deg bort fra målet. Du er proaktiv med tanke på dine egne følelser.

5. Hvordan

Hvordan skal du nå målet? Her er det på tide å bli helt konkret. Du skal ta for deg hvert enkelt mål og lage en handlingsplan. Det kan være du må prøve og feile flere ganger før du vet hvordan du skal nå målet. Det kan være du må endre strategi. Hvis du har feilet i å nå et mål kan grunnen være at du ikke bruker riktig strategi. Husk at for å få noe annet enn det du alltid har fått må du gjøre noe annet enn det du pleier å gjøre. Det kan være lurt å ha flere alternativ og parallelle løp mot et mål. Hvis du mislykkes med det ene så har du alternativer.

6. Når

Du må sette deg konkret tidspunkt for når målet skal være nådd. Vær realistisk og skriv ned tidspunktene for de forskjellige delmålene i din handlingsplan.

7. Handling

NB! Du trenger å tro på tre ting om dine mål:

1. Det er mulig å nå dem.
2. Du er i stand til å nå dem.
3. Du fortjener å nå dem.

Lykke til. Ta kontakt med meg hvis du har spørsmål.

De fem tibetanske ritene. Selve ungdomskilden, eller bare en veldig god start på dagen?

For en del år tilbake kom jeg over en liten blå bok som pirret min nysgjerrighet. Det var en bok om noe som kalles de fem tibetanske ritene. Ritene er fem yogalignende øvelser.

Ritene ble kjent i 1939 da Peter Kelder gav ut boken Ungdomskilden. Boka er basert på historien som ble fortalt han av en pensjonert britisk oberst. Denne obersten er hovedpersonen i boka og handler om hans historie fra fjellene i Tibet. Der møter han noen munker i et kloster. Obersten ble overrasket over hvordan de gamle munkene i klosteret kunne være så usadvanlig friske, vitale, sunne og energiske. Hemmeligheten viste seg å være disse fem enkle øvelsene.



Boken beskriver hvordan øvelsene kan styrke kropp, energi, fokus og ikke bare bremse aldringsprosessen, men til en viss grad virke foryngende.

Det sies at øvelsene stimulerer kroppens chakraer (energisentre) og de endokrine kjertler på en meget effektiv måte. Mange mennesker har opplevd oppsiktsvekkende resultater ved å utføre disse øvelsene daglig.

Også den kjente legen Audun Myskja nevner ritene i sin bok Finn din indre kraft som aktuelle øvelser for å styrke din egen helse.

Jeg har selv utført øvelsene i perioder i livet og hatt stor glede av dem. Øvelsene fungerer som en kombinasjon av trim og meditasjon. Jeg følte kroppen ble styrket, bevegelighet og smidighet ble bedre. For meg virket det også avstressende og skjerpende for min mentale tilstand. Jeg vil først og fremst anbefale øvelsene som en fin måte å starte dagen på. Det er viktig med gode rutiner om morgenen for å forberede deg fysisk og mentalt på dagen som kommer. Det tar deg 10-15 minutter å utføre disse øvelsene. Kroppen våkner til liv, du får i gang muskulaturen og du går ut av huset og vet at du har gjort noe godt for deg selv.

Begynn med noen få repetisjoner og bygg deg opp til å klare 21 repetisjoner. Du skal aldri ta mer en 21 repetisjoner.

Skal vi tro på noen tusen år gamle yoga øvelser og hva som loves av helse forbedringer? Det tror jeg ikke noen kan si hverken ja eller nei til med sikkerhet. Det eneste jeg kan si er at du må prøve selv, og finne ut hva det gjør for deg å utføre disse øvelsene.

Lykke til.

Per Gunnar

Jeg har aldri vært så nære å bli vegetarianer som etter å ha sett dokumentaren "Smaken av hund"

I sommer ble jeg anbefalt en norsk dokumentarfilm som heter Smaken av hund. Jeg vil dele den på denne bloggen da jeg mener det er viktig med oppmerksomhet omkring kvaliteten på maten vi putter i oss, og at norskprodusert mat nødvendigvis ikke er så bra som vi tror.

Jeg skal innrømme at jeg har hatt et noe naivt forhold til kvaliteten på norskprodusert mat. Jeg har sett flere dokumentarer om internasjonal matproduksjon og fylt hodet opp med grusomme bilder fra slakterier og kyllingproduksjon. Men norsk mat, ja det er trygt og godt å spise. Man kan formelig høre budeier som lokker på kuene der de kommer løpende over grønne enger og strutter av økologisk sunnhet. Og melk, ja det er det sunneste vi kan få i oss. Man er nødt til å drikke melk for å bli gammel og få i seg nok kalsium som styrker skjelettet.

Mitt inntrykk av dette glansbildet om norsk mat som vi er  hjernevasket til å tro er så fantastisk bra sprakk fullstendig da jeg så denne dokumentaren fra 2006. Prior, Gilde / Nortura, Tine og Felleskjøpet blir satt skikkelig på plass av de to norske filmskaperne Jon Martin Førland og Are Syvertsen. De tar for seg hvordan budskapet til de fire gigantene i norsk næringsmiddelproduksjon blir presentert til norske forbrukere som sunt, naturlig, økologisk og kortreist. Men virkeligheten er faktisk noe helt annet.

Norske griser spiser for som inneholder gris.
Norsk mat er ikke kortreist.
I kraftfor til norske dyr benyttes soya fra Brasil som dyrkes i områder der regnskogen hugges ned.
Tine bruker barnepsykologer for å selge sine produkter til barn.
Kjøtt fra melkekyr selges som storfekjøtt.

Norsk Filmweb sier følgende:
Smaken av hund er dokumentaren de som lager maten din ikke vil at du skal se. Diskusjonen rundt filmen har gått høylytt siden TV2 gjorde helomvending og likevel ikke ville vise den i Dok2. Gilde mener filmen er motbydelig, spekulativ og suspekt. Stoler du på dem? 

Et meget vellykket frontalangrep på norsk matkultur i Michael Moores ånd, er dokumentaren kalt. Det er Tine, Gilde, Prior og Felleskjøpet som hver dag hele året i flere generasjoner har definert våre meninger om mat. De har en enorm kommunikasjonsmakt og påvirkningskraft. Den misbruker de. Se hvordan i Smaken av hund, og sett latteren i halsen! Smaken av hund pisser i den hellige norske melka. Det må vi tåle, det gjelder jo hva vi putter i oss hver dag.  

Filmen ligger på youtube i 12 episoder. Har du en ledig stund så se denne dokumentaren. Den er morsom, lærerik og skremmende. Og hvis du lurer på om du skal bli mer bevist på hva du putter i deg så får du et solid spark bak til å komme i gang.

Per Gunnar

En gang for lenge siden møtte jeg min egen Mr Miyagi.

          

Et personlig innlegg om selvtillit

I 1989 hadde jeg akkurat begynt på ungdomsskolen. Jeg var 13 år, og var et barn. Ja virkelig, en beskjeden liten fyr med veldig lys stemme, veldig lyst hår og noen få lyse øyeblikk, og jeg synes å bygge lego eller skyte med hjemmespikka pil - og bue var dødskult. I tillegg spilte jeg piano. Noe som ikke akkurat gjorde meg til den kuleste fyren i klassen.

Min piano karriere nådde et slags høydepunkt da jeg fremførte en famlende og barnslig versjon av ”Rondo alla turca” på juleavslutningen i syvende klasse. Husker ikke helt hvordan jeg hadde det etter den fremføringen. Men det ble aldri flere pianotimer, så det var antagelig en opplevelse der jeg fikk en bekreftelse på at videre satsing i en musikalsk retning ikke lå mitt hjerte nær.

Begrepet selvtillit hadde jeg ikke tenkt så mye over den gangen. Antagelig for jeg ikke hadde noe av det, eller kanskje jeg ikke hadde bruk for det. Men det var virkelig noe jeg skulle få kjenne betydningen av og føle viktigheten av resten av livet. Det jeg husker spesielt godt fra den tiden, og som er starten for dette innlegget er en cooper test. Hadde aldri hørt om det før, men høsten 1989 skulle Per Gunnar 13 år løpe coopern’ for første gang.

Konseptet var, løp så langt du kan rundt grusbanen på 12 minutter. Det var bare 3 måneder siden jeg gikk på barneskolen, der aktiviteten var høy og det meste var fantastisk. Men det er klart at ”boksen går” og den kjente leken ”jeppe pinne” ikke akkurat gav det beste grunnlaget til å prestere på coopern’. Det var en fryktelig opplevelse. Min skranglete prepubertale pianokropp var ikke med på notene. Jeg måtte gå store deler av tiden, og alt føltes håpløst. En ting er å bli tatt igjen med en runde av de spreke og kule fotballgutta. Men å bli tatt igjen med en runde av to jenter, det var ikke lett å takle.

Det hele var en så trist opplevelse for meg at jeg hadde mest lyst til gjemme meg inni et piano og ikke komme ut før jeg var ferdig med stemmeskifte. Det hadde blitt noen år altså! Den påfølgende vinteren ble jeg også syk, og hadde over en måned fravær fra skolen og fritak fra gymtimene en god stund etterpå. Det vil si at min fysiske form var veldig dårlig og selvtilliten var lav.

Av og til ser man filmer som gjør inntrykk. Filmer som fremkaller føleleser, som gjør at du ikke får sove, som gir nye tanker, og skaper inspirasjon. Jeg hadde en slik opplevelse da jeg som ”fjortis” så Karate Kid I. Jeg må flire av det nå. Men den gangen var det en svært viktig film for meg som gjorde et uslettelig inntrykk. Historien om Daniel som treffer den gamle mannen Mr Miyagi, som er karateekspert. Vennskapet som utvikler seg mellom de to, og hvordan Daniel får lære kampkunst av den gamle mesteren. Filmen fascinerte meg og jeg kunne kjenne igjen mye av meg selv i historien. Den kvelden jeg så filmen fikk jeg ikke sove etterpå. Akkurat som jeg ikke lå nedpå madrassen i min gamle stompaseng. Jeg fikk en tanke om at det går faktisk an å endre seg. Jeg kunne da også trene. Jeg ville ikke bli sist på coopern’ mer! Jeg ville også være i god form, jeg ville også vite at jeg kunne forsvare meg hvis det var nødvendig. Jeg ville også ha selvtillit og få respekt. En endring måtte skje. Jeg var glad, lettet og spent på hva denne beslutningen ville lede til.

Tilfeldighetene førte til at ikke lenge etterpå spurte min kusine om jeg ville være med å trene jiu jitsu i Arendal. Oioioi……for et sammentreff! Helt fantastisk at muligheten plutselig dukket opp. Det var langt å reise fra min hjemplass Lyngør og til Arendal, som for meg på den tiden var en storby. Ikke lenge etterpå ble vi kjørt til Arendal og jeg skulle for første gang sette mine bein i en dojo. I kjelleren i et hvitt lite hus i Strømsbuveien møtte jeg en person som skulle bli viktig for meg. Det var ikke akkurat Mr. Miyagi som møtte meg, men en liten plattfot bergenser i hvit drakt på 80 år. Hans navn var sensei Ottar Henriksen, og han hadde andre dan sort belte i jiu jitsu. Han hadde kastet alle møblene ut av stua si og lagt matter på gulvet. Han røkte petterøes nummer 3 og pratet ivrig om sin filosofi; mykt selvforsvar. Jeg ble hundre prosent oppslukt av kampkunst og fant fort gleden av trening og det Ottar lærte meg der på de slitte mattene i stua si. Dette var første gangen jeg kjente gleden av å ta tak i det som er vanskelig å arbeide for endring. Trening gav meg en god følelse, og tanken på at jeg kunne forsvare meg var positiv. Jeg tror ikke det var noen som merket det, men inni meg vokste selvtilliten betraktelig. Det var som om brystkassa hevet seg, og jeg ble en tryggere person. Følelsen av at jeg kan noe som ikke alle andre kan var fantastisk!

Det var en slags stillferdig revansj. Motivasjonen var skyhøy, og jeg løp til jeg fikk brekninger langs de smale veiene i Lyngør. Jeg lagde en boksesekk av en gammel seilduksbag som jeg hamret løs på. Jeg tøyde meg nesten ut i spagat og sparket på en gammel båtfender så den slo i taket. Selvtilliten steg betraktelig, og neste gang vi hadde løpetest på skolen gjorde jeg det betraktelig bedre. I 8-9 år holdt jeg på med forskjellige typer kampsport. Jeg drev det aldri langt innen konkurranser eller ble noen stor slosskjempe. Men for meg var det et svært viktig skritt mot trygghet og selvtillit.

Endringsprosesser er utfordrende, og kan nesten være smertefullt å komme seg gjennom. Men når du først har gjort det vil du komme styrket ut av det og aldri angre.

En blogg blir født på Carl Berner

Det skjedde en lørdag i september. En av de tidlige høstdagene der du føler at sommeren fortsatt ikke helt har sluppet taket. Jose og meg sitter på den lokale kafeen og prater om de tingene vi er opptatt av. Av og til prater vi om de store temaer i livet, og andre ganger hverdagslige ting. Men hovedgrunnen til at vi sitter der er vår felles lidenskap for temaer innen personlig vekst, eller selvutvikling som mange kaller det. Liker ikke helt det ordet, men det er vel dekkende på et vis.

Jeg prater om coaching foretaket mitt, om facebookgruppen jeg har laget, og om hvor vanskelig det er med markedsføring. Det er vanskelig å skrive noe fornuftig på facebookgruppen, og jeg føler en viss stagnasjon. Jose er ivrig, han gestikulerer med armene og mener at jeg virkelig burde skrive mer. Om de tingene jeg er opptatt av, men som trenger en annen plattform enn facebook.

"Per Gunnar, du burde lage deg en blogg", sier han. Hmmm.... jeg faller i tanker, og ser for meg rosablogger, og mammablogger med cupcake oppskrifter. "Tjaaaa". "Vet ikke helt". Jeg er da ingen blogger. Jeg liker ikke å stikke meg frem for mye, og jeg vil bekymre meg over at det jeg skriver ikke er bra nok. Jose gir seg ikke, han fyrer på med gode argumenter. "Du vil ikke være med du også da", foreslår jeg. Jose er jo en mann full av initiativ. Han tenkte seg om i nøyaktig fem og halvt sekund. "Klart det". Vi smiler begge to. Vi er enige. Vi vil drifte bloggen sammen. Dermed var ideen født. Tiden vil vise hvordan den utvikler seg.

Per Gunnar

Drøm stor!