10.29.2014

Hvordan sette seg gode mål.

Alle mennesker som kommer seg frem i livet, som lykkes og oppnår suksess i en eller annen form har et bevisst forhold til sine mål og hvordan de skal nå dem. Jeg har selv erfart hvor liten tid mange mennesker faktisk bruker på å strukturere sine mål og utforme dem riktig og lage en strategi for å nå dem. Gang på gang setter vi oss nye mål, og gang på gang går det i vasken. Du klarer ikke gå ned så mange kilo du hadde ønsket. Du oppnår ikke de gode karakterene du hadde sett for deg da du på nyttårsaften i boblende humør satte deg noen mål, eller nyttårsforsett som vi kaller det på det tidspunktet. Du klarer ikke å få den jobben du ønsker, eller du når ikke din målsetning om hvor fort du skal gå ”birken”:

Av og til kan vi bygge opp en redsel mot å sette oss mål. Du har kanskje opplevd at du står på stedet hvil i livet. At du står fast i gamle vaner, og det skjer ingen utvikling. Livet er blitt kjedelig. Du begynner å sette deg noen mål for å endre på denne følelsen, men opplever gang på gang at du mislykkes med å nå dem. Dette er en svært vond følelse som setter seg godt fast i kroppen, og det kan sette deg i en tilstand der du bare innser at sånn ble livet. Jeg får bare innfinne meg med situasjonen og ha det så bra jeg kan sånn som jeg har det. En form for resignasjon, men også en form for komfort. Det er så behagelig bare å fortsette med det du pleier å gjøre. Det du kan, det du vet om, og det som gir deg de følelsene du er vant med. Videre utvikling er at du står i fare for å utvikle bitterhet. En vond følelse som gjør at du mister gleden i livet. Du synes alle andre lykkes, du unner ikke andre å ha det bra. Og du går der som en sur grinebiter som håper at det snart skjer noe magisk som gjør at du blir i bedre humør. Håper jeg blir invitert på en fest snart. Bare jeg vinner i lotto så skal jeg bli glad. Det hadde vært hyggelig om jeg fikk en telefon fra en gammel venn snart. Og slik går tiden. Du er ikke lengre ”sjåføren” i ditt eget liv. Du kontrollerer ikke lengre dine egne mål og tilstander, men legger skylden på utenforstående forhold. Du synes kanskje jeg svartmaler veldig her. Det kan så være. Men hovedpoenget er å beskrive hvor viktig det er å ha noen drømmer i livet, og at drømmene er utgangspunktet for målsetninger. Og målene skal være riktige for deg. De skal ikke bryte med dine verdier. Og du skal kjenne glede, fryd og spenning på veien mot målet. Og når du har nådd målet skal du feire det.

Foto: Freedigitalphotos.net

Gjør følgende øvelse:
1. Sett opp en liste med fem mål du har satt deg som du har nådd.
2. Sett opp en liste med fem mål du har satt deg som du ikke har nådd.

Mål skal være SMARTE
S = Spesifikt
M = Målbart
A = Attraktivt
R = Realistisk
T = Tidsbestemt

(Ø = Økologisk)
(F = Formålstjenelig)

3. Se på hva som er typisk for de målene du nådde og de du ikke nådde. Sammenlign med punktene i smartmodellen.
Bare dette vil være bevisstgjørende med tanke på hva som skal til for å nå dine mål.
Visste du hva du ville?
Hvor klart var målet?
Kunne du kontrollere målet?
Hvor realistisk var målet?

Det er vanlig å legge til to andre punkter i smartmodellen. At målet skal være økologisk, betyr at målet skal være riktig for deg. Det skal være en bestemmelse du tar inni deg selv, ikke noe som er styrt av ytre faktorer, for eksempel at du vil gjøre noe bare for alle andre gjør det. Målet skal være i takt med dine verdier. Det er dine verdier som styrer deg og skaper motivasjon mot målet.
Det skal også være formålstjenlig. Still deg spørsmålet om det er verdt det. Går det på bekostning av
noe å nå målet som er viktigere.

Foto: freedigitalphotos.net

Dette er prosessen mot dine mål:

1. Hva vil du oppnå?
Dette er det viktigste spørsmålet du stiller deg. Og her er det lov å drømme. Her skal du virkelig tenke stort, ønske deg det beste og ikke la hindringer og begrensende tanker ødelegge. Tenk gjennom hva du har lyst til å se tilbake på i livet den dagen du står ved livets slutt. Skap deg noen visjoner. Sett opp en liste med hva du har lyst til å oppnå. Del opp i langsiktige og kortsiktige mål. Hva vil du ha som mål for neste uke og neste halvår. Hva vil du oppnå om fem år, ti år, 50 år osv. Det skal føles bra når du tenker på disse målene. Du skal kjenne en fryd i magen ved å ta fatt på veien mot målene.

I denne prosessen kan det vært lurt å tenke tilbake til hva du var fascinert av som barn og ungdom. Hva brukte du tiden din på og hva var du interessert i. Kanskje noe har forsvunnet på veien som det nå er på tide å ta tilbake. Hva er det virkelig som engasjerer deg i voksen alder? Hva er det som får deg til å se lange dokumentarer på tv og lese en bok om et spesielt tema. Hva er det som pirrer nysgjerrigheten din slik at du oppsøker informasjon på internett? Hva er det som gjør at du lener deg fremover og blir ekstra ivrig i en diskusjon?

2. Hvorfor vil du oppnå det?
Bruk tid på å tenke gjennom og skrive ned dette. Det er her du legger grunnlaget og skaper den nødvendige motivasjonen som skal gi deg drivkraft. Det er vanlig å slurve med dette punktet. De fleste går direkte til handling. Hovedgrunnen til at du kan mislykkes med å nå dine mål er at du ikke gjør en god nok jobb med å tenke gjennom hvorfor du vil oppnå det du er kommet frem til i punkt 1.
Det er her du finner ut om målet virkelig er deg!

3. Hvem kan hjelpe deg å oppnå målet?
Trenger du noen ressurser for å nå målet? Hvem er det som kan hjelpe deg? Undersøk om det finnes en ekspert som har kunnskap du har bruk for. Det er ikke nødvendig å finne opp hjulet på nytt. Kanskje du trenger å gå på et kurs. Kanskje du trenger å studere litteratur. Kanskje du trenger å oppsøke en gruppe med personer som har samme mål som deg. Det er så utrolig mye enklere og raskere å utvikle seg når man er i kontakt med mennesker som har samme interesser og mål som en selv.

4. Hva kan stoppe deg?
Det er lurt å definere på forhånd hva som kan stoppe deg i å nå målet. Her skal du kjenne på den realistiske siden i deg selv. Husk at det er følelser som styrer våre handlinger. Ta avgjørelser på forhånd før følelsene overtar og styrer deg bort fra målet. Du er proaktiv med tanke på dine egne følelser.

5. Hvordan
Hvordan skal du nå målet? Her er det på tide å bli helt konkret. Du skal ta for deg hvert enkelt mål og lage en handlingsplan. Det kan være du må prøve og feile flere ganger før du vet hvordan du skal nå målet. Det kan være du må endre strategi. Hvis du har feilet i å nå et mål kan grunnen være at du ikke bruker riktig strategi. Husk at for å få noe annet enn det du alltid har fått må du gjøre noe annet enn det du pleier å gjøre. Det kan være lurt å ha flere alternativ og parallelle løp mot et mål. Hvis du mislykkes med det ene så har du alternativer.

6. Når
Du må sette deg konkret tidspunkt for når målet skal være nådd. Vær realistisk og skriv ned tidspunktene for de forskjellige delmålene i din handlingsplan.

7. Handling


NB! Du trenger å tro på tre ting om dine mål:
  1. Det er mulig å nå dem.
  2. Du er i stand til å nå dem.
  3. Du fortjener å nå dem.

Lykke til. Ta kontakt med meg hvis du har spørsmål.




10.20.2014

De fem tibetanske ritene. Selve ungdomskilden, eller bare en veldig god start på dagen?

For en del år tilbake kom jeg over en liten blå bok som pirret min nysgjerrighet. Det var en bok om noe som kalles de fem tibetanske ritene. Ritene er fem yogalignende øvelser.

Ritene ble kjent i 1939 da Peter Kelder gav ut boken Ungdomskilden. Boka er basert på historien som ble fortalt han av en pensjonert britisk oberst. Denne obersten er hovedpersonen i boka og handler om hans historie fra fjellene i Tibet. Der møter han noen munker i et kloster. Obersten ble overrasket over hvordan de gamle munkene i klosteret kunne være så usadvanlig friske, vitale, sunne og energiske. Hemmeligheten viste seg å være disse fem enkle øvelsene.

Ungdomskilden av Peter Kelder (Heftet)

Boken beskriver hvordan øvelsene kan styrke kropp, energi, fokus og ikke bare bremse aldringsprosessen, men til en viss grad virke foryngende.

Det sies at øvelsene stimulerer kroppens chakraer (energisentre) og de endokrine kjertler på en meget effektiv måte. Mange mennesker har opplevd oppsiktsvekkende resultater ved å utføre disse øvelsene daglig.

Også den kjente legen Audun Myskja nevner ritene i sin bok Finn din indre kraft som aktuelle øvelser for å styrke din egen helse.

Jeg har selv utført øvelsene i perioder i livet og hatt stor glede av dem. Øvelsene fungerer som en kombinasjon av trim og meditasjon. Jeg følte kroppen ble styrket, bevegelighet og smidighet ble bedre. For meg virket det også avstressende og skjerpende for min mentale tilstand. Jeg vil først og fremst anbefale øvelsene som en fin måte å starte dagen på. Det er viktig med gode rutiner om morgenen for å forberede deg fysisk og mentalt på dagen som kommer. Det tar deg 10-15 minutter å utføre disse øvelsene. Kroppen våkner til liv, du får i gang muskulaturen og du går ut av huset og vet at du har gjort noe godt for deg selv.

Begynn med noen få repetisjoner og bygg deg opp til å klare 21 repetisjoner. Du skal aldri ta mer en 21 repetisjoner.


Skal vi tro på noen tusen år gamle yoga øvelser og hva som loves av helse forbedringer? Det tror jeg ikke noen kan si hverken ja eller nei til med sikkerhet. Det eneste jeg kan si er at du må prøve selv, og finne ut hva det gjør for deg å utføre disse øvelsene.

Lykke til.

Per Gunnar





10.17.2014

Jeg har aldri vært så nære å bli vegetarianer som etter å ha sett dokumentaren "Smaken av hund"

I sommer ble jeg anbefalt en norsk dokumentarfilm som heter Smaken av hund. Jeg vil dele den på denne bloggen da jeg mener det er viktig med oppmerksomhet omkring kvaliteten på maten vi putter i oss, og at norskprodusert mat nødvendigvis ikke er så bra som vi tror.



Jeg skal innrømme at jeg har hatt et noe naivt forhold til kvaliteten på norskprodusert mat. Jeg har sett flere dokumentarer om internasjonal matproduksjon og fylt hodet opp med grusomme bilder fra slakterier og kyllingproduksjon. Men norsk mat, ja det er trygt og godt å spise. Man kan formelig høre budeier som lokker på kuene der de kommer løpende over grønne enger og strutter av økologisk sunnhet. Og melk, ja det er det sunneste vi kan få i oss. Man er nødt til å drikke melk for å bli gammel og få i seg nok kalsium som styrker skjelettet.

Mitt inntrykk av dette glansbildet om norsk mat som vi er  hjernevasket til å tro er så fantastisk bra sprakk fullstendig da jeg så denne dokumentaren fra 2006. Prior, Gilde / Nortura, Tine og Felleskjøpet blir satt skikkelig på plass av de to norske filmskaperne Jon Martin Førland og Are Syvertsen. De tar for seg hvordan budskapet til de fire gigantene i norsk næringsmiddelproduksjon blir presentert til norske forbrukere som sunt, naturlig, økologisk og kortreist. Men virkeligheten er faktisk noe helt annet.

Norske griser spiser for som inneholder gris.
Norsk mat er ikke kortreist.
I kraftfor til norske dyr benyttes soya fra Brasil som dyrkes i områder der regnskogen hugges ned.
Tine bruker barnepsykologer for å selge sine produkter til barn.
Kjøtt fra melkekyr selges som storfekjøtt.



Norsk Filmweb sier følgende:
Smaken av hund er dokumentaren de som lager maten din ikke vil at du skal se. Diskusjonen rundt filmen har gått høylytt siden TV2 gjorde helomvending og likevel ikke ville vise den i Dok2. Gilde mener filmen er motbydelig, spekulativ og suspekt. Stoler du på dem? 

Et meget vellykket frontalangrep på norsk matkultur i Michael Moores ånd, er dokumentaren kalt. Det er Tine, Gilde, Prior og Felleskjøpet som hver dag hele året i flere generasjoner har definert våre meninger om mat. De har en enorm kommunikasjonsmakt og påvirkningskraft. Den misbruker de. Se hvordan i Smaken av hund, og sett latteren i halsen! 
Smaken av hund pisser i den hellige norske melka. Det må vi tåle, det gjelder jo hva vi putter i oss hver dag.  


Filmen ligger på youtube i 12 episoder. Har du en ledig stund så se denne dokumentaren. Den er morsom, lærerik og skremmende. Og hvis du lurer på om du skal bli mer bevist på hva du putter i deg så får du et solid spark bak til å komme i gang.






Per Gunnar